|
Sven Skjenneberg til minne
NORs tidligere sekretær, veterinæren og reinforskeren Sven Skjenneberg døde 4. januar i år på Aker universitetssykehus etter en tids sykeleie. Han var 85 år gammel. Meldingen om hans død har ikke vært kjent i fagmiljøene før nå. Med ham er en del av veterinærhistorien i Nord-Norge blitt borte.
Han var født i 1923 i Nord-Trøndelag. Sven var en kjernekar i mer enn en forstand. Med sine bustede bryn og klare øyne kunne han se ut over en vitenskapelig forsamling og si: Så kom til saken! Han var en pioner innen veterinærmedisinen hos rein, og en pioner for fremme av nordisk forskningssamarbeid. Og han var mer enn det!
Krigen der han har deltakermedalje, forsinket Svens utdanning, og i 1953 ble han uteksaminert fra Veterinærhøgskolen i Oslo. Nesten hele resten av sitt arbeidsliv viet han rein- og reinforskning med bo- og arbeidssted i Harstad i Nord-Norge. Først som vitenskapelig assistent/konsulent ved Statens veterinære laboratorium for Nord-Norge der han ledet laboratoriets bestrebelser overfor reindriften. Etter et kort opphold i Oslo, kom han tilbake til Harstad som leder for Statens reinforsøk og med forsøksstasjon i Lødingen, en stilling han hadde fram til 1978. Gjennom samarbeid med reindriften var en svært tam reinflokk tilgjengelig for vitenskapelige undersøkelser allerede fra 1957.
Det er nok rett å si at de statlige forskningsmiljøene i Harstad den gangen utviklet seg til de mest betydningsfulle i norsk tamreinforskning. Selv publiserte han vitenskapelig innen veterinærmedisin, ernæring, driftsforhold og produksjon. Hans store interesse for reindriften resulterte også i et par omfattende lærebøker om reindrift. Boka ”Reindriften og dens naturgrunnlag” (1968) som ble brukt i reindrifts- og høyere biologi- og veterinærutdanning, ble også utgitt på engelsk. Den er et standardverk som fortsatt refereres hyppig.
En gjennomgripende omorganisering innen reindriftens forvaltning medførte, til Svens store fortvilelse, at reinforsøket ble flyttet til reindriftsadministrasjonen i Alta, samt at mye av forskningen ble overlatt andre institusjoner. Med flyttingen mistet man også Norges eneste forskningsreinflokk.
Da Nordisk organ for reinforskning (NOR) ble opprettet av de nordiske regjeringer i 1980 for å fremme nordisk samarbeid på dette forskningsområdet, var det Sven som ble betrodd stillingen som sekretær bl.a. fordi han allerede fra 1950-årene hadde forskningskontakter med miljøer i både Finland og Sverige. NOR med Sven som primus motor, holdt en rekke nordiske forskningskonferanser om rein og reindrift, den første i Hemavan i Sverige i 1981. Samme år etablerte han også det vitenskapelige tidsskriftet ”Rangifer” (lat. Rein) der han fungerte som redaktør. Tidsskriftet som publiserer forskningsresultater om rein og reindrift, er fortsatt i gjenge som et virksomt tegn på Svens initiativ. Sven Skjenneberg var aktiv som sekretær i NOR og redaktør for Rangifer fram til pensjonsalder i 1994. Siste gang han deltok i nordisk sammenheng var ved en reinforskningskonferanse i Helsingfors i mars 2006.
Foruten egen skriftlig produksjon har Sven Skjenneberg bidratt til direkte spredning av kunnskap, både til reindriften og til forskersamfunnet. Han deltok på den første internasjonale rein- og cariboukonferansen i Fairbanks, Alaska i 1972 og var medarrangør da det neste store rein- og cariboumøtet ble arrangert på Røros i 1978. Deretter var han medredaktør for to omfattende publikasjoner som ble publisert fra denne store konferansen. Under opphold i Finnmark underviste han om slaktehygiene og sykdomsforebygging ved oppsøkende besøk blant reindriftens folk ute på vidda. I reindriftssammenheng bør det nevnes at Sven ved flere anledninger var domsmann og ekspertrådgiver oppnevnt av retten.
Hans initiativ for fremme av internasjonal reinforskning førte til utnevnelse til æresdoktor både ved Sveriges Landbruksuniversitet, Uppsala (1993) og ved Veterinærhøgskolen, Oslo (1996). I det hele var Sven en svært respektert person både som forsker og medmenneske. Det var vel fortjent at han mottok Kongens fortjenestemedalje i 1995.
Men man favner ikke Sven Skjenneberg ved bare å nevne hans arbeidsfaglige meritter. Han var også en viktig del av det lokale miljøet i Harstad både som politisk aktiv i en periode og som entusiast på flere felter. Sammen med kona Ragnhild skapte han en blomsterhage som var viden kjent, og i hagesammenheng holdt han en rekke foredrag om å drive med roser og clematis under de nordligste himmelstrøk. Han var også en meget habil kunstner og hadde separatutstillinger flere steder som i Harstad, Tromsø og på Hamarøy. Han både tegnet og malte akvareller og oljemaleri, og det kunstneriske har sikkert inspirert ham i det vitenskapelige arbeidet. Han var dessuten troppsleder i guttespeideren i Harstad i mange år.
Det er med sorg vi konstaterer at Sven ikke lenger er med oss, og han takkes for det han var. Selv var han inneforstått med at livet var over etter et godt liv der han og Ragnhild gav Nord-Norge sine beste år.
Rolf Egil Haugerud, sekretær, Nordisk organ for reindriftsforskning (NOR), Tromsø
Öje Danell, professor i reindrift, Sveriges landbruksuniversitet, Uppsala.
Inge Danielsen, reineier, Brekkebygd
Mauri Nieminen, leder for reinforskningsstasjonen i Finland, Kaamanen
| 
