|
Om presentasjoner (postere, foredrag, abstracts)
Krav til poster og foredrag
Registrering av postere skjer innen 1. mars 2006 (samtidig med påmeldingsfristen til konferansen). Samtidig sendes sammendrag (abstracts).
Posterne skal være i liggende format maks
100 cm
brede og
80 cm
høye og være leselige på to meters avstand. Posterne bør helst være på engelsk (i hvert fall skal figurer og tabeller også ha engelsk tekst)
Abstract: Se spesifiserte krav nedenfor
Foredragene skal (helst) være på skandinavisk. Men skjermbilder [fra lysbilder, lysark, databilder(pp)] bør være på engelsk for å ”spre” forståeligheten. Abstract: Se spesifiserte krav nedenfor
Krav til sammendrag
Om abstracts (for både foredrag og postere)
Husk innsending av abstracts til konferanseprogrammet innen 1. mars 2006
Sammendragene skal være både i skandinavisk/finsk og engelsk versjon, altså i to versjoner.
Sammendragene (abstractene) blir trykt i programheftet til konferansen (Rangifer Report No. 11, 2006). For å få til dette må alle de medvirkende foredragsholdere og posterforfattere sende abstractene (skandinavisk/finsk og engelsk versjon) innen 1. mars 2006 (epost vedlegg som rtf-fil).
Presentasjoner som ikke foreligger som abstract, vil bli presentert som blank side i konferanserapporten slik at den blir ufullstendig. Send derfor sammendragene i rett tid!
Standard for utforming av referater (Times New Roman):
NB. Alle abstracts skal være på engelsk og skandinavisk/finsk, dvs i 2 versjoner.
Bruk vanlige programmer og versjoner, helst IBM-kompatible systemer i Windows, lagre som rtf-fil.
Normal lengde max ei A-4 side for hvert språk, med
2,5 cm
venstre og
2,5 cm
høyre marger.
Times New Roman: Tittel 18 pkt, forfatternavn 12 pkt fet, adresser 10 pkt, hovedtekst 11 pkt, enkel linjeavstand og sammenhengende tekst, se eksempel nedenfor.
Tittel i 18 pkt
Forfatter(e) i 12 pkt fet
Adresse(r) i 10 pkt
Hovedtekst i 11 pkt
Maks. ei side for hvert språk (500 ord)
Send referatet som vedlegg i epost seinest 1. mars 2006 til nor.rangifer@sami.uit.no
Decision making in reindeer herding
Ann-Marie Karlsson
Swedish
University
of
Agricultural Sciences
, Department of economy, S-750 07 Uppsala, Sweden (annmarie. karlsson@scb.se).
My research project is to study how decisions concerning long time use of pasture are made in reindeer herding in view of the possibilities for the reindeer herders to survive as entrepreneurs. Since several reindeer herders use an area of pasture in common the theories of property rights and common property regimes are interesting. Some of the conditions in decision making that will lead to a long term successful use of a commonly owned resource, will be that the participants represent a homogenous group when it comes to preferences, and that they share the same values about what the problems are and how to solve them. Important is also the size of each herder’s flock, how they organize the herding communities as well as the market for reindeer products. The ecological conditions determining the number of reindeer like pasture, climate and predators will also affect the possibilities for the rein deer herders to survive as entrepreneurs. The literature study shows a few questions that are interesting to study in order to illustrate the problem: Which are the reindeer owners’ goals and preferences regarding the economy, herd structure, the total number of reindeer within a herding community, advantages and risks in reindeer herding, knowledge about the pasture.
The preliminary results show that the reindeer herders have the same long term non-economical goals. They choose to be reindeer herders because they saw it as a natural step to continue there parents way of life and because they saw reindeer herding as an interest. It is also important for most reindeer herders that there children will continue there business. In the short run the economical goals are more important for reindeer herders who work full time in reindeer herding and have more reindeer than the average compared to reindeers herders with a small number of animals. The reindeer herders’ experience is that forestry and predators are of the largest importance for the cultural activity of reindeer keeping.
Beslutsfattande inom rennäringen
I mitt doktorandprojekt syftar jag att belysa vilka förutsättningar näringsutövarna inom rennäringen har att utnyttja renbetet på ett sådant sätt att de långsiktigt kan överleva som företagare. Syftet med litteraturstudien är att ta fram ett antal frågor som är viktiga för att belysa problemet. Eftersom renbete är en resurs som brukas gemensamt av flera renskötselföretagere är teorier om hur gemensamt brukade resurser långsiktigt kan utnyttjas vara intressanta. Några faktorer som är viktiga för ett hållbart utnyttjande av en gemensam resurs: att deltagarna är en homogen grupp med avseende på tillgångar, information, och mål. ,att deltagarna har samma uppfattning om problemen och hur man kan lösa dem. Inom beslutsteori kan ett beslut ses som en process som består av flera delar. Rennäringens ekonomi, struktur och organisering i samebyar har också betydelse, liksom de biologiska förutsättningarna i form av samspelet mellan renar, bete, klimat och rovdjur. Litteraturstudien visar på ett antal områden som är intressanta att studera för att belysa problemet. Vilka är renskötselföretagarnas mål värderingar vad gäller det ekonomiska utfallet, samebyns utveckling avseende renantal inom ett visst område, hjordstruktur, fördelar och risker med renskötseln, kunskap om resursen renbete
De preliminära resultaten visar att renskötselföretagarna har gemensamma långsiktiga icke-ekonomiska mål med sin verksamhet. Företagarna har valt att bli renskötare för att renskötsel var deras stora intresse och för att det var naturligt att föra en tradition vidare. Företagarna ser det också som viktigt att nästa generation fortsätter som renskötare. På kort sikt är de ekonomiska målen viktigare för renskötare som arbetar mycket inom rennäringen och har fler renar än genomsnittet än de ekonomiska målen är för renägare med få renar. Renskötselföretagarna har en likartad uppfattning och definition av problem. De största problemen bedöms vara skogsbruk och rovdjur.
Veiledning utarbeidet for NOR av Dr.
Christine Cuyler
, Grønlands Naturinstitut. Oversatt og litt bearbeidet av NORs sekretær.
Å holde konferanseforedrag
Å holde et foredrag
Enhver kan med litt trening og omtanke gjøre en akseptabel muntlig presentasjon. Denne oversikten gir en noe kortfattet veiledning for å bli en bedre foredragsholder.
HUSK
* Et foredrag er en MUNTLIG presentasjon, ikke en skriftlig.
Det er i virkeligheten en enorm forskjell mellom presentasjoner som skal bli hørt i motsetning til dem som skal bli lest.
* Unngå å lese opp til publikum fra selve teksten du har skrevet. Få tar seg godt ut ved denne fremstillingsmåten og publikum blir neppe imponert.
* Det tar omtrent tre minutter å få gjennomslag for hver ny idé. (Et åtte minutters foredrag har plass til kun to idéer, samt ett minutt hver til innledning og avslutning).
* Bruk god tid til hvert nytt punkt. Du må som foredragsholder gjenta idéen flere ganger (ikke bruk samme ordlyd) slik at publikum får tid å forstå skikkelig (få underforståelse av) det du sier.
* Du kan snakke med ca 100 ord i minuttet. Jo større publikum, jo langsommere må presentasjonen være, vanligvis bare 50 ord pr min.
Øvelse er helt nødvendig.
1. Gjennomgang av foredraget (helst flere ganger) gir deg riktig lengde.
Det er typisk for dårlige fremleggere å presentere mye mer materiale enn det er tid til.
2. Øvelse vil hjelpe deg til å avdekke hvilke deler av foredraget som er problematisk, og som derfor kan kreve ny drøfting og overveielse.
3. Hold foredraget som foredragsseminar for kollegaene dine. Deres velvillige kritikk kan peke på mange forhold som du selv ikke er oppmerksom på (både innhold og presentasjon).
4. Det kan også være nyttig å bruke video og lydband for å analysere og korrigere presentasjonen.
Struktur
1) God intro som fanger oppmerksomhet har slagkraft og gjør inntrykk. En intro er som et sammendrag av hovedpoenget med foredraget. Det forteller publikum hva de kan forvente.
Eks.: godt
I dag viser jeg deg hvordan myoepitelceller lett kan separeres om du velger det rette mediumet.
Eks.: dårlig
Tittelen på foredraget mitt i dag er effekten av mediumkultur på separasjonen av myoepitelceller.
2) Innledningen utgjør 40% av tiden, metoder og resultater utgjør 40% mens diskusjonen utgjør 20%. (Dette vil variere noe avhengig av type forskningsstoff).
3) Avslutningen skal inneholde et klart sammendrag av hovedpoenget, et huskebudskap som nærmest er identisk med hva du begynte foredraget med.
Innholdet
1) Unngå å overdynge med data. Ha med de få resultater som understreker poengene du vil legge fram.
2) Unngå for mange referanser og takksigelser.
3) Gjenta nøkkelpoenger. Dette er både nødvendig og ønskelig.
4) Forklar nøye underliggende begreper.
5) Hvert punkt/idé skal ta tre minutter.
6) Avgrens lengden. Hold tida for å få tid til spørsmål/pause. Dermed viser du også respekt for arrangører og andre foredragsholdere.
7) Grammatiske virkemidler. Henvend deg til publikum- bruk du meget ofte og ha mindre bruk av jeg (engasjere publikum).
8) Bruk transparenter/lysbilder/databilder til å forsterke dine viktige poenger.
9) Bruk språket muntlig og enkelt.
10) Spørsmål besvares kort, gjenta spørsmålet hvis salen er stor. NB. Svaret er ikke et nytt foredrag.
NB Utdypende litteratur om «hvordan holde et foredrag» vil du finne i ethvert bibliotek.
Lysark/lysbilder/databilder
1) Skriftstørrelsen må være leselig bakerst i salen. Ikke for liten skrift. Helst engelsk tekst når foredraget ellers går på skandinavisk.
2) Bruk god tid på hver enkelt lysark/lysbilde/databilde. Unngå å feive bildet vekk etter få sekunder. I så fall er det ikke viktig nok for foredraget. (Idéelt bør man ikke ha mer enn fem bilder/visninger til et 15 minutters foredrag).
3) Skreddersy tabeller og figurer til muntlig presentasjon. Er de hentet fra publiserte artikler er de ofte altfor overlesset med informasjon. Her hvor foredraget skal være på skandinavisk, vil det være en fordel om billedtekstene er på engelsk.
4) Henvend deg til publikum (stå sidelengs), ikke snakk til skjermen med ryggen til salen.
5) Første bilde= oversikt over det du vil presentere
Viktig å vise en logisk struktur og fremdrift.
Fortelle publikum hva du vil si, for deretter å si det.
Presentere hovedidé(er) på en enkel måte.
6) Siste bildet=sammendrag
Hva du har sagt.
Fornuftig bruk av farger. Det er innholdet, ikke fiffige farger, bakgrunn osv. som er hensikten.
Det kan være hensiktsmessig, men ikke nødvendig, at margen inneholder:
-hovedemne (holde de som kommer seint eller har «sovnet» på sporet)
-navnet på deg selv og institusjon, evt. årstall
-nummer (gjør henvisning ved spørsmål lettere).
| 
